surrender

sə'rendə 1. verb

1) (to yield: The general refused to surrender to the enemy; We shall never surrender!) overgi seg, kapitulere

2) (to give up or abandon: He surrendered his claim to the throne; You must surrender your old passport when applying for a new one.) oppgi, avstå

2. noun

((an) act of surrendering: The garrison was forced into surrender.) overgivelse, kapitulasjon

overgi

I

subst. \/səˈrendə\/

1) overgivelse, kapitulasjon

• they demand unconditional surrender

de krever betingelsesløs kapitulasjon

2) (om leiekontrakt før utløpsdato) tilbakegivelse, tilbakeføring

II

verb \/səˈrendə\/

1) overgi (seg), oppgi, kapitulere

• I will not surrender

jeg kommer ikke til å overgi meg

• they surrendered the town to the enemy

de overgav byen til fienden

2) (om landområde) avstå, avhende, overlate

• in 1815 Denmark surrendered Norway to Sweden

3) overgi, overlate, betro

• I surrendered my soul to him

jeg betrodde min sjel til ham

• I came to surrender a prisoner

jeg kom for å utlevere en fange

4) (om leiekontrakt før utløpsdato) tilbakeføre

surrender oneself gi seg, overgi seg

• the hijackers surrendered themselves to the police

flykaprerne overgav seg til politiet

utlevere seg

• I cannot surrender myself to someone's discretion

jeg kan ikke utlevere meg betingelsesløst

(overført) hengi seg, gi seg over

• he surrendered himself to despair

han gav seg over til fortvilelse

gi seg, kapitulere

surrender to gripes av, gi etter for

• don't surrender to panic

ikke la deg gripes av panikk